I dag hadde jeg vært å lest og skulle ned å møte Ingrid på Rema for å kjøpe mat. Da jeg kom ut og skulle hente sykkelen henger den fast i sykkelstativet. Nei, jeg hadde ikke glemt å låse opp, dvs, jeg hadde ikke glemt å låse opp min lås. Men noen hadde tatt en annen lås og låst forhjulet fast i stativet. Hvorfor låser ikke jeg forhjulet i stativet? Fordi jeg har en SVÆR lås, som er teit til et rart og teit sykkelstativ. Godt jeg kjøpte en svær, tung lås så sykkelen ikke blir stjelt.
Jeg hata den sykkelen. Det blir fort noe feil med den (i det siste har den lagd en rar lyd), den er skitten og så utrolig gjennomført stygg. Men, jeg var avhengig av den sykkelen. Endelig var jeg blitt vant med den, og sete var blitt skrudd opp, og jeg var blitt vant med det au. Jeg trenger sykkelen. Hver dag. Overalt.
Det eneste som er stygt nå er det som låste sykkelen min med en kodelås som jeg ikke har ide om koden til.
Egentlig, egentlig er det en litt komisk greie, men det er så utrolig irriterende! Akkurat nå. Kunne mye heller ha skjedd i morgen. Å, det hadde vært så fint hvis det bare hadde skjedd i morgen.
Snille Jørgen har lånt meg en sykkel for i dag og i morgen tidlig. Men den er høy, og jeg er lav, så jeg er litt redd, og det er litt ubehagelig å sitte på den.
Jeg vil ha min sykkel igjen.
Å fy søren, jeg hadde klikka! Jeg hadde skriv en lapp og hengt den på og skrivd: jeg står og følger med på deg, du din pøbel, jeg skal ta deg, jeg er stor og sterk, selv om jeg har en liten jentesykkel!
SvarSlettMen nå kan du jo kjøpe deg en ny bra en da! Julegave!
Haha, skulle gjort det, men det ordna seg da :)
SvarSlett