Du er bra :)

Jeg har tenkt mye i det siste. Så mye at jeg ble sliten. Derfor er det bra med påskeferie. I går var jeg på Startkamp med Håkon, og på kvelden var han, Mats Jakob og Therese på besøk. Det var en fin kveld. Det var fint å se de igjen :) I kveld skal jeg spille squash med pappa og Ingrid. Hurra for glemt sportsBH. Resten av påska er ikke helt konkret planlagt, men jeg skal treffe folk, skal på sirkus, få sett "Yohan", og halvveis feire bursdagen.

Det er interessant på psykologi. Jeg har begynt å analysere meg selv, kanskje ikke alltid med veldig bruk av det jeg leser, men uansett. Jeg har funnet ut at det er egentlig veldig gøy, selv om det ikke heller i en positiv retning. Men det er det som er bra, bra å bli bevisst det, men vanskelig å finne ut av hvordan jeg kan forandre meg. Bryte ned det som holder meg nede.

Mye jeg tenker på er det å si det jeg tenker på. Mener sånn, hvis noen gjør meg glad, fascinert, imponert og lignende vil jeg at de skal vite at jeg ble glad, og hva det var som gjorde meg glad. Jeg syns folk fortjener å vite at de gjør en forskjell. Samme hvor stor forskjell det er. De bør vite at det de gjør, blir satt pris på, at de blir satt pris på. Og samme om det er blitt sagt før, si det igjen. Ting forandrer seg. Det kan gå lang tid siden sist du sa det, eller siden sist dere så hverandre. Har da vennskapet forandret seg? Hvis ikke det har det skader det vel ikke å si det.

Tingen er bare den at døden er en realitet. (Ikke gjør dette depressivt, det er satt helt på tuppen av spissen.) Man kan ikke alltid forutse det, trist som det er. Og for all del, og holde fine taler og sånn i en begravelse/minnestund er helt på sin plass. Men av alle folk som bør høre talen hvor en blir hyllet, er det nettopp den personen som ligger i kista som bør høre det. Derfor tenker jeg; aldri hold tilbake et kompliment hvis du virkelig mener det, og har lyst til å si det.

Av og til er jeg redd det kan bli for mye. At folk blir ukomfortable, og at jeg gir feil signaler. Men okei, la meg si det sånn og la det bli en deal. Hvis jeg vil noe mer, hvis jeg er forelska så kommer jeg sikkert til å si det au, og da er det mitt problem. Hvis ikke, så ta det da som et kompliment, og vit at det er en egenskap som blir satt pris på.

Folk burde bli glad av å vite at man blir lagt merke til, blir husket. Dessuten, man blir glad av å gjøre andre glad.

"Det er viktigere ting i livet enn fargen på et hus, som for eksempel å gjøre andre glad".

- Sitat fra "The Secret Life of Bees"